søndag, februar 22, 2009

I går ville jeg kjøpe en stor meisebolle på Kiwi men de hadde ikke prisen. Jeg gikk tilbake for å se på hylla men der sto det bare pris på 6 små meiseboller eller fuglenøttepose. I kassa visste de ikke hvilken pris de skulle sette. De foreslo en pris som var en krone under det 6 meiseboller kostet. Jeg sa at det var en rar pris men jeg fikk ikke til å foreslå noen selv.

Til slutt sa jeg ah jeg kjøper ingen meisebolle. I hodet mitt sa jeg jeg kjøper ikke den helvetes meisebollen men jeg er jo en ganske høflig person så det kom ikke ut. Men jeg så nok sur ut.

Det var meningen

Da jeg kom ut tenkte jeg at det bare var meg og fuglene som tapte på dette for nå kan jeg ikke se på meisene som spiser og jeg er ubrukelig i sånne situasjoner. Dermed er dette både en klage på Kiwi og på meg selv. Hvorfor kunne jeg ikke bare betale det de sa da? Jeg driter jo i den krona. Men nei. Etterpå var den store ungen min grei og gikk og kjøpte 6 små meiseboller.

lørdag, april 07, 2007

Til denne klagebloggen, sparer jeg klager som er små og der jeg samtidig syns jeg er helt uten skyld. Det fins andre situasjoner der det i ettertid må erkjennes at jeg kanskje var med på å skru opp en dårlig stemning.

Men i dag altså, møtte jeg en sjåfør på bussen, en dame i 60-årene, hun så litt snill og bestemoraktig ut, men hun skulle vise seg å ha de gammel-dame-kvalitetene som vi for å skjære en hel haug over en kam kan si er snurpete og dømmende.

Jeg skulle ut på Vippetangen for å ta et fotografi. Så idet bussen er fremme på endestasjonen (Vippetangen) spør jeg om når den går tilbake (jeg visste at den pleier å stå der noen minutter).

Da sier sjåføren:
Dette er ingen sight-seeingbuss.

Dette var uventet for meg, et underlig svar ettersom vi alle vet at det ikke er en sightseeingbuss. Jeg opplevde henne som veldig uhøflig. Var det noe ulovlig, udannet, utilbørlig ved å skulle ta en buss, og så ta den tilbake igjen? Og jeg hadde virkelig ikke sagt noe annet som kunne provosert henne enn akkurat det spørsmålet: Når går bussen tilbake?

Hun begynte å spørre om hvor jeg EGENTLIG skulle, og sa at jeg kunne prøve å være sjåfør selv. Jeg rakk ikke å si stort, jeg spurte nok en gang når denne bussen går tilbake til sentrum og jeg fikk svar at det var 4 minutter til.

Jeg går ut, småprater med en annen gammel dame om at det var da pussig så uhøflig den sjåføren var, jeg tar fotografiet mitt og løper tilbake og rekker bussen.

Fordi jeg var nysgjerrig på hva dette egentlig var og spurte jeg sjåføren:
Hvorfor sa du egentlig det om at dette ikke er en sightseeingbuss?

Og hun fortalte at det var fryktelig slitsomt med folk som skulle være inne på bussen mens hun skulle ha pause, og at jeg selv burde prøve hvor slitsomt dette var, men at hun hadde misforstått, jeg skulle følge den gamle damen til Vippetangen, det var ikke som han der, sier hun og peker på en mann som også sitter helt foran i bussen. Helt stille, må jeg tilføye, en mann på ca 40, en innvandrermann som satt og lyttet til noe på øreklokker (ingen lyd kom ut).

Jeg kom dessverre ikke på å fortelle sjåføren at jeg ikke syns hun skulle gjøre seg til doms over hvilket formål vi kjører bussen med, så lenge vi har billett og følger reglene. Men jeg sa at jeg syns hun var fryktelig uhøflig som snakket høyt om en passasjerer, og at dette var det dummeste jeg har hørt i dag, og jeg kommer til sende en klage til Oslo Sporveier.

Jeg tør ikke tenke på hvordan sjåføren oppfører seg mot andre, leende ungdommer og fylliker som også i utgangspnktet har krav på respekt.

torsdag, februar 08, 2007

Apoteket på Grunerløkka

I sommer skulle jeg hente medisin på en resept. Da sto det skilt der om at i hele juli kunne de ikke lage reseptmedisiner pga. ferieavvikling.

Men da jeg var der var det midt på dagen og bare jeg som var kunde og det var tre stykker som var bak diskene.

Jeg liker ikke strikte regler. Kunne de ikke heller hatt en regel som var sånn: I juli kan vi dessverre ikke garantere at vi kan behandle respter pga. ferieavvikling?

I går var jeg også alene som kunde på apoteket. Jeg stilte meg rett foran reseptdisken. Der sto en apotekdame og kikket ned på papirene sine i et par minutter, uten å kikke opp og geste at hun snart var klar. Mens en annen gikk og stullet i hyllene.
De er så rare de damene på det apoteket.

Litt i samme kundevennlige gate er åpningstidsskiltet. Husk at de stenger tidlig på tirsdagene da... For da er det møte.

tirsdag, februar 06, 2007

Dette er ikke ett av mange sinnaskilt.


Det er meg som er sinna på et skilt.


Jeg sa jo at dette er klager på små ting.


Dette er fortauet ved Ringnes,
sett nedover.


For et par uker siden trengte Ringnes å stenge fortauet pga. anleggesarbeide. Nå er egentlig fortauet åpent. Men skiltet står.

Slik at de redde og høflige og lovlydige går omveien, mens surpompene og stabeisene, sånn som meg, traver på fortauet.

Kan ikke bedriftene være greie og være like raske til å ta ned skilt, som å sette dem opp?

fredag, januar 26, 2007

Jeg spiste på Delicatessen på Grünerløkka her om dagen.
Da vi var ferdige var det noen svære kjøttboller igjen og jeg spurte servitøren om jeg kunne få en pose til å ha dem i.

- Nei.

Ikke noe, nei beklager, eller nei du skjønner vi kan ikke.

Bare - nei.

Jeg ble så overrasket at jeg ikke spurte hvorfor,
jeg bare så på henne.

søndag, november 19, 2006

Erna er en usjarmerende,
ufiks, dårlig kledd grå mus

Det sier Eli Hagen i nyboka si, det var jo ikke så fikst sagt.

Men jeg klager heller på den knipske høyremannen
Martin Engeset som sier,

- Jeg holder meg for god til å kommentere Eli og Carl I. Hagens oppførsel på f.eks komitéreiser.

Nei ikke gjør det, fortell, fortell. Blir Carl vulgær når han drikker for mye, gråter Eli når han ser på Anne?
Du kan ikke si sånn etter å ha servert denne leksa om Eli:

- Jeg ble målløs. Jeg synes det forteller mest om henne når hun presterer det lavmålet. Det er veldig upassende.

Selv ville han aldri gjort noe slikt,

- Jeg holder meg for god til å kommentere Eli og Carl I. Hagens oppførsel på f.eks komitéreiser.

Yeah, right. Dette er straffe-retorikk for 14-åringer, Martin.

torsdag, november 09, 2006

Grønnsaker som smaker

I dag bukket jeg under for tvilen og kjøpte smaksgulerøtter.
Det irriterer meg som faen.
At det er noe som heter smaksgulerøtter og smakstomater.

Javel? Jeg er enig i at det er mye smakløse grønsaker der ute.

Men hva er riktig forbrukeradferd av meg når jeg vil at alle grønnsaker skal smake grønnsak, svar meg dere der ute som enten tror at det kapitalistiske system virker til beste for meg som forbruker på lang sikt, evt. noen som bare har gått på BI:

Skal jeg kjøpe smaksgrønnsakene, og dermed implisitt akseptere at det skal produseres smakløse grønnsaker og at jeg må betale ekstra for å få en smak som nærmest definerer produktet?

Eller skal jeg fortsatt kjøpe det som heter gulerøtter og tomater og surmule over at de ikke smaker?