Ikke akkurat allemansretten

Denne siden heter jo klager på SMÅ ting,
og dette er egentlig en stor ting siden klagen handler om folks hang til å bøte på kompliserte problemer med et sint forbud, men siden jeg har anlagt et skilt-tema på klagesiden min så kommer den her.

Se på dette skiltet da

Ingen plass for stille ettertanke

På denne lekeplassen er det bare lov for voksne å gå hvis de har et barn med. Det er tatt i London, og det fikk meg til å grøsse.
Det står ved porten til en alminnelig liten lekeplass for barn.

Sist sett i filmen Notting Hill

De har noe annet i London også, de har parker med trær og grønt som har høyt gjerde rundt og en låst port, bare for beboerne i kvartalet rundt. Jeg kan ikke si at jeg har opplevd det som noe problem i norske parker at det er en slik trengsel at idyllen blir ødelagt, og gamle fylliker kan vel også ha et hyggelig sted å sitte.

Hvorfor svarer de ikke?

La meg nå for en gangs skyld selv balansere ut klagestemningen med et hyggelig bilde, jeg venter meg egentlig at de jeg klager på skal komme meg til unnsetning, men Svein Horrisland i NSB
og Glasmagasinet har ikke svart.

Så ta en kikk på dette

Det er tatt 22. januar i en offentlig park i London. Primulaen blomstrer i bedet. Her har vi bare primulaer i blomsterbutikkene. Men i morres da jeg gikk ut av utgangsdøra for å gå til jobb tenkte jeg for første gang i vinter: åh, det er lyst! Nesten.

Og så alpefioler

Jeg klarer visst ikke å gi meg. A propos stueblomster som blomstrer ute i januar, disse alpefiolene sto i blomsterkassa.
Men altså, heretter bør klagebloggen være genre-ren.