torsdag, desember 15, 2005

Jeg har slått opp med Wolford.

Egentlig gjør jeg ikke sånt. Jeg klager ikke, jeg slutter bare å gå til den butikken. Men da får jo ikke kjøpmannen sjansen til å rette opp feilen. Tenkte jeg.
Det skulle jeg ikke gjort.

Jeg har vært en begeistret tilhenger av Wolford strømpebukser, og har betalt det de koster (mye) fordi de har god passform og varer lenge. Men denne sesongen fikk jeg en strømpebukse som var løs i strikken. Neida jeg er ikke blitt tynnere, joda jeg vasket den som jeg pleier, jada det var samme størrelse og merke.

Den var min venn

Fordi Wolford har vært min venn gikk jeg tilbake dit jeg kjøper strømpebukser, på Glasmagasinet, og forklarte problemet. Jeg hadde en slags tillit til at et ordentlig merke, en ordentlig butikk har et godt system for slikt.

Jeg kom til dame nr. 1 som sa at det kom sikkert til å gå bra men jeg måtte komme tilbake på tirsdag for da var sjefen hennes der.

Men har dere ikke en fast prosedyre?
Nei hun turte ikke gjøre noe.
Nei nei, jeg skal ikke være vanskelig, men shit da. Jeg har da annet å gjøre. Jeg tok strømpebukse med i veska til neste gang jeg var i byen.

Ikke nå lengre

Det var i dag. Først kom jeg til dame nr. 2 som var ung og blid men ikke kunne bestemme noe. Hun måtte spørre dame nr. 3.

Dame nr. 3 var en erfaren dame i 60-årene, hun så ut som hun hadde jobbet der lenge, hun så ut akkurat som en parfymeridame på 60 kan se ut. Litt skremmende. Jeg så med en gang, før historien var fortalt at hun ikke kom til å gi meg noen strømpebukse i bytte. Og når dame nr. 3 var stemt mot, så skiftet den unge straks holdning og overbød med argumenter mot å gi meg ny strømpebukse.

Den er skitten, sa damen.

- Nei den er ren, jeg har vasket den. Jeg ser at det er et rusk på den, men det er fordi den har ligget i veska mi.
- Sjefen min er ikke her.
- Du kan ikke mene at jeg skal komme tilbake for 3. gang?

Etter at jeg hadde gått tenkte jeg, hva var problemet egentlig, var det rusket eller var det at ikke sjefen var der, så jeg snudde og gikk tilbake og spurte den myndige damen.

Den skumle med redde og kanskje løgnaktige damen svarte

- Forrige gang jeg byttet en strømpebukse holdt jeg på å miste hodet. Av sjefen altså.

Så nå er det slutt mellom meg og Wolford.

Jeg tenkte jeg skulle sende en lenker til de relevante, men Wolford har ingen norsk side og Glasmagasiet har ingen kunde-e-post.

3 Comments:

Blogger Henrik said...

hva med å prøve. glasmagasinet@klpeiendom.no?

10:57 p.m.  
Blogger fr.martinsen said...

Det virket ikke som en kunde-e-post..

8:07 a.m.  
Blogger fr.martinsen said...

Ved nærmere ettertanke var det vel unødig hensynsfullt å ikke plage dem med en klage bare fordi det ikke sto "send klagen her", jeg sendte den nå.

5:55 p.m.  

Legg inn en kommentar

<< Home