onsdag, mars 15, 2006

Når folk er sure

Dette skjedde da jeg var i London, i bokbutikken Foyles, uten at det er rasende vesentlig.

Jeg går bort til informasjonsdisken der det sitter en dame, hun ser på skjermen sin, etterhvert på meg og jeg spør om veien til toalettet og veien til heisen.

Og jada, nå husket jeg å ikke si toilet men bathroom.
Damen svarer men ser muggen ut.

Jeg går til heisen for å gå på toalettet og tenker at jeg sikkert sa noe forkjært. Jeg fantaserer om at jeg går tilbake og sier
"Unnskyld, jeg beklager, jeg er ukjent med språket og kulturen, nøyaktig HVA var det jeg gjorde galt nå siden du virket litt misfornøyd?

Bare å tenke på det ga meg en indre fryd, men ikke faen om jeg torte, men det slo meg at det er en teknikk som kan brukes.

Den kan selvsagt også brukes i ens eget land.

Gjenta etter meg:
Unnskyld, jeg beklager, jeg er ukjent med språket og kulturen, nøyaktig HVA var det jeg gjorde galt nå siden du virket litt misfornøyd?

2 Comments:

Anonymous Anonym said...

Men man må ta høyde for at slike utbrudd i selvrettferdig harme kan smelle av i feil retning, da. For svaret kan jo "Åh, beklager, det var ikke noe du sa, jeg tenkte bare på katten min som døde i morges. Den var min eneste venn gjennom 14 år ...", eller noe sånt noe.

9:20 a.m.  
Blogger fr.martinsen said...

Vi får håpe vi merker forskjell på de triste og de sure.

10:38 p.m.  

Legg inn en kommentar

<< Home