Sett fra en annen synsvinkel
Lasse Dahl går i rette med meg, det er ok, så lenge måten er god. Jeg er nemlig tilhenger av rolig samtale med tanke på å komme nærmere en forståelse, også i bloggverdenen.I kommentarfeltet her skriver i1277 om hvordan han tenker
"betal litt kjappere da mann" når han er på jobb i storkiosken og "jobb litt kjappere da" når han er kunde selv.
Så synsvinkel, og for egen del: mangel på mat og søvn, forandrer mye. Og blir det mer selverkjennelse nå må jeg legge ned her.
posted by fr.martinsen at 17:37
4 Comments:
Godt å se du ikke tok det ille opp. For det var bare meningen å diskutere, ikke å provosere, siden jeg neppe ville gått seirende ut fra en ordkrig med noen som skriver så velformulert som deg :-)
Og psst: Hvis du fjerner "#siste" fra URL'en til siden min, så slipper du at linken går helt ned til bunnen!
Nettopp
Det med andre synsvinkler er et viktig poeng jeg har tenkt endel på. Det har seg nemlig sånn at jeg jobber i storkiosk. Da jeg først begynte synes jeg det var fascinerende å se noe såpass hverdagslig som dette fra et helt nytt perspektiv. En halv meter unna, men noe helt annet. Nuvel. Det viser seg gjerne etter en lang dag med mye arbeid at man kan bli litt sliten. Ja, selv om man ikke er spesielt sliten kan man ta seg i å bli generelt lei av den samme kundebehandlingen dag ut og dag inn. Jeg hveser ikke til kunder eller noe sånn, men i sånne situasjoner og når det er litt kø og styr tenker jeg gjerne "betal litt kjappere da mann" eller "herregud bestem deg for hva du skal ha", "er det mulig å levere en mer krøllete seddel" osv. Jeg irriterer meg over kundene. Det kjipeste av alt er jo når det er mer å gjøre enn vi rekker og kunden skylder på oss for at det ikke er flere på jobb.
Det rare er at når jeg selv er kioskkunde er alle disse tankene glemt. Jeg tenker for meg selv "jobb litt kjappere da" eller "kan de ikke få ansatt fler folk" mens jeg kaster klandrende blikk mot betjeningen. Moralen her er at de veldig mange klager egentlig ikke har så mye rasjonelt over seg, de bunner i øyeblikkets frustrasjon og at det er så mye lettere å se tingene fra den siden man tilfeldigvis befinner seg på.
Forresten var jeg nylig i Budapest. Der var visst klaging en livvstil, tunge sukk kunne høres på de samme stedene i samtalene der man sier "hei" her. Og du skulle sett hvor lang tid de demonstrativt brukte på å rette mine krøllete sedler.
Legg inn en kommentar
<< Home