Det er så skummelt å klage

Å gå tilbake og klage på noe i en butikk er egentlig en tillitserklæring. Hvis jeg har kjøpt noe dritt jeg ikke bryr meg om, i en butikk jeg ikke bryr meg om, tenker jeg DRITT og går aldri tilbake dit, og kjøper aldri den varen mer.

Han burde ikke hatt de tulipanene ute

Men når jeg egentlig liker butikken, eller varen, så burde jeg klage, slik at jeg kan fortsette å bruke den. Hvis ikke blir det til at jeg lar være å bruke blomsterbutikken øverst i Markveien fordi blomstrene hans visnet for tidlig og jeg tror det var fordi de tulipanene ikke tålte frost. Men det er dårlig gjort egentlig å ikke gi mannen en sjanse til å oppføre seg som en god kjøpmann.

Lammekjøtt mot fiskekaker

Problemet er vel at av og til, de få gangene jeg har klagd, så går det ikke alltid så bra. Min favorittslakter på Torshov, forbyttet pakken jeg kjøpte med to marinerte kjøttstykker som skulle være til lørdag med vin og kjæreste med FISKEKAKER.

Jeg hadde regnet med et huff

Da jeg gikk tilbake mandagen etter hadde jeg ventet et huff, det var da ergelig, la meg gi deg et godt kjøttstykke så får du invitere ham på nytt. Jeg hadde ikke ventet, har du med deg fiskekakene tilbake?

Ari sier at han ikke er langsint

Det er jeg. Jeg gikk ikke tilbake dit på et år, men knakk rett før jul, for det pinnekjøttet de hadde på ICA så ikke bra ut og de klarte ikke å si om det var av sau eller lam og røkt eller urøkt.

Klagebloggen er en god løsning for feiginger som meg. Jeg slipper å knase sinnet i meg til det blir en ekkel klomp, se på meg da, jeg husker fortsatt at damen i luka på Tøyenbadet ikke ville ringe etter drosje da jeg var høygravid og telefonboksen var ødelagt, det er 20 år siden. Det er ikke sunt. På tide å legge det bak meg.

Ikke-gå-på-do-skilt

Dette skiltet er fra Oslo S, fra Internettcafeen.

Eller er de slemme mennesker?

Hva slags forretningsfolk er det egentlig som har sånne skilt? Eller hva slags folk? Dette gjetter jeg er de som går samme veien hver dag sånn at de har oversikt over hvor mulige doer er. De har alltid passe blanding av sedler og mynter med seg, de har hvertfall aldri vært i en fremmed by og holdt på å lage skandale på gaten av doproblem.

Ikke kom inn i butikken min

Noen veksler ikke, noen har bare lapp om at hvis man ikke har tenkt å kjøpe noe så kan man IKKE gå på do. Det har de på Baker Brun i Bogstadveien. Er ikke poenget å lokke potensielle kunder inn i bakeriet, sende på dem god kakelukt slik at de gir seg over og kjøper en bolle selv om det ikke var det de hadde tenkt?

Men herregud, ikke rop til meg

En bare litt mer komplisert teori er å få kunden til å knytte gode følelser til butikken. Og det får ikke jeg NÅR DERE ROPER TIL MEG PÅ DEN MÅTEN! Det må dere IKKE gjøre. Det ender med at jeg knytter alle gode dofølelser til McDonalds der man alltid kan gå på do uten å tigge om nøkkel hos damen, og så kjenner jeg den deilige burgerlukta og så er jeg solgt.

Kirken har startet blogg, her er lenken.

Et tips bare. Det er jo en syk interesse for bloggnyheter rundt her, og det ser ut til å være en del konservative og diskusjonslystne kristne. Kanskje dette stedet er oppbyggelig

Jeg har slått opp med Wolford.

Egentlig gjør jeg ikke sånt. Jeg klager ikke, jeg slutter bare å gå til den butikken. Men da får jo ikke kjøpmannen sjansen til å rette opp feilen. Tenkte jeg.
Det skulle jeg ikke gjort.

Jeg har vært en begeistret tilhenger av Wolford strømpebukser, og har betalt det de koster (mye) fordi de har god passform og varer lenge. Men denne sesongen fikk jeg en strømpebukse som var løs i strikken. Neida jeg er ikke blitt tynnere, joda jeg vasket den som jeg pleier, jada det var samme størrelse og merke.

Den var min venn

Fordi Wolford har vært min venn gikk jeg tilbake dit jeg kjøper strømpebukser, på Glasmagasinet, og forklarte problemet. Jeg hadde en slags tillit til at et ordentlig merke, en ordentlig butikk har et godt system for slikt.

Jeg kom til dame nr. 1 som sa at det kom sikkert til å gå bra men jeg måtte komme tilbake på tirsdag for da var sjefen hennes der.

Men har dere ikke en fast prosedyre?
Nei hun turte ikke gjøre noe.
Nei nei, jeg skal ikke være vanskelig, men shit da. Jeg har da annet å gjøre. Jeg tok strømpebukse med i veska til neste gang jeg var i byen.

Ikke nå lengre

Det var i dag. Først kom jeg til dame nr. 2 som var ung og blid men ikke kunne bestemme noe. Hun måtte spørre dame nr. 3.

Dame nr. 3 var en erfaren dame i 60-årene, hun så ut som hun hadde jobbet der lenge, hun så ut akkurat som en parfymeridame på 60 kan se ut. Litt skremmende. Jeg så med en gang, før historien var fortalt at hun ikke kom til å gi meg noen strømpebukse i bytte. Og når dame nr. 3 var stemt mot, så skiftet den unge straks holdning og overbød med argumenter mot å gi meg ny strømpebukse.

Den er skitten, sa damen.

- Nei den er ren, jeg har vasket den. Jeg ser at det er et rusk på den, men det er fordi den har ligget i veska mi.
- Sjefen min er ikke her.
- Du kan ikke mene at jeg skal komme tilbake for 3. gang?

Etter at jeg hadde gått tenkte jeg, hva var problemet egentlig, var det rusket eller var det at ikke sjefen var der, så jeg snudde og gikk tilbake og spurte den myndige damen.

Den skumle med redde og kanskje løgnaktige damen svarte

- Forrige gang jeg byttet en strømpebukse holdt jeg på å miste hodet. Av sjefen altså.

Så nå er det slutt mellom meg og Wolford.

Jeg tenkte jeg skulle sende en lenker til de relevante, men Wolford har ingen norsk side og Glasmagasiet har ingen kunde-e-post.

Slutt å mas Body Shop

I dag gikk jeg innom Body Shop for å kjøpe den kremen jeg pleier å bruke. Fordi jeg vet hva som alltid skjer prøvde jeg å være tydelig,

- Jeg skal bare ha denne her jeg.

Men neida, alltid er det kjøpemas å få i de butikkene.

- Har du sett at vi har fått dette produktet?

En ekstra ting

De prøver alltid å pushe på deg en ekstra ting. Som når McDonalds spør om du skal ha en drikke til maten du akkurat har bestilt. Men da kan du bare svare neitakk. Body Shop tvinger deg til å være litt uhøflig, for de spør ikke om noe man skal svare nei på.

En annen irritasjon er å se hvor lett folk kjøper imaget til Body Shop.
De bruker samfunnsengasjement som markedsføring og blir ikke ferska.

Norsk Folkehjelp støtter Body Shop

Her er det Norsk Folkehjelp som bidrar ved å minne oss om at vi må markere FNs dag mot rasisme:

Store bedrifter som Posten, Scandichotellene, Aetat og The Body Shop har erklært seg som rasismefrie soner

Tenkte Norsk Folkehjelp at vi skulle markere dagen inne i en Body Shop-butikk? Ved å kjøpe noe da kanskje?

Samfunnsengasjement med god timing

Samme dag som Body Shop hang opp rasisme-skiltene i butikkene sine gikk det ut en pressemelding om at de lanserte en ny hudserie, for den mørke hud.

Body Shop blir nevnt overalt i papirer om rasismearbeid, Aftenposten Aften skrev en halvside om butikken da den ble rasismefri. Body Shop er noen smartinger, de får god og gratis reklame.

Kritisk artikkel i Økonomisk Rapport